www.bluestownmusic.nl "... a very convincing Norwegian funky swamp album!"

It's a good thing I know Arne Skage is from Norway. Otherwise, I would have sworn that with the 'Rootwork' album, we were dealing with a release from the swamps of New Orleans and Louisiana.

An album with wonderfully sultry, groovy funky music, leaving plenty of room for blues, funk, soul, and zydeco.

Arne Skage was part of pianist Reidar Larsen's band and made his solo debut in 2021 with the album 'Procrastination Blues.'

On his new album, Arne (vocals, (slide) guitar, and bass) is joined by Big Chief Juan Pardo (vocals, percussion), Sven Eivind Stakkeland (Hammond B3), Dr. Bekken (piano), Øyvind Grong (bass), Stein Inge Braekhus (drums), Doug Cooper (trumpet), Craig Klein (trombone), Jason Mingledorff (saxophone), John “Papa” Gros (Hammond B3), René Coman (bass), Doug Belote (drums), Terence Higgins (hand percussion, including Dirty Dozen Brass Band), Stene Osmundsen (drums), Arne Skage Sr. (trumpet), Christian Sunde (saxophone), and Jonne Frishberg (fiddle, accordion, among others Michael Doucet).

The album starts off wonderfully groovy with the traditional "Tootie Ma." A loosely swinging New Orleans number with poignant slide guitar playing and soulful Hammond B3 playing by Sven Eivind Stakkeland. Then comes the lazily swinging "Thalulah" with once again a funky New Orleans sound, this time with piercing slide guitar work.

"Keeping The Blues Alive" is then a sultry, gritty boogie with an important message. The semi-acoustic "Nothing’s Made To Last" has a sultry swamp sound with a compelling, driving rhythm. The sound of the swamp is also present in the lazily pumping "See You Down The Road."

The instrumental "Comeback On The Wayback" is a languid New Orleans funk number with the poignant slide guitar taking the spotlight. "I Yi Yi" is a cover of the Clifton Chenier song. Funky zydeco with Arne's burning slide, Jonne Frishberg's grooving accordion and fiddle, and soulful Hammond B3 playing.

Even the closing track, "Word To The Wise," is a cover, this time of Leslie B. Smith. A sultry, swaying song with slight Tom Waits undertones.

'Rootwork' by Arne Skage is a very convincing Norwegian funky swamp album!

Peter Marinus

https://www.bluestownmusic.nl

MÅNEDENS ALBUM-ANBEFALINGER Øyvind Rønning (Dagbladet)

ARNE SKAGE: «Rootwork»

1. Etter 30 år som sidemann og deltakelse på over 70 plater, solodebuterte Arne Skage for tre år siden med «Procrastination Blues» under artistnavnet Skage. Fornavnet er tilbake når han nå har sluppet «Rootwork», som i likhet med debuten har en umiskjennelig lukt og smak av jambalaya og gumbo – om ikke like sterkt krydret som sist.

Da veit mange at vi skal til New Orleans, en by han har hyllet musikalsk mange ganger som medlem av bluesmann Reidar Larsens band.

Du hører det fra start, i «Tootie Ma», en tradisjonell låt arrangert av Skage – med blant andre Big Chief Joan Pardo fra The Golden Comanche Mardi Gras Indians som gjestevokalist og blåsere fra The New Orleans Nightcrawlers, Grammy-vinnere av året. Flere av låtene har gjestemusikere fra Nawlins. «Keeping The Blues Alive» har tekst av norsk-amerikaneren Tim Scott McConnell, nå bedre kjent som Ledfoot, og heftig slide-spill fra Skage, mens Tom Roger Aadland har bidratt med tekst på Neville Brothers-inspirerte «See You Down The Road» med pappa Arne Skage Sr. på trompet. Tre av låtene er skrevet med byens egen Leslie Blackshear Smith og bidrar til å sikre autentisiteten sammen med mange lokale musikere som John Papa Gros på tangenter og klavinett. Tale Log Skage korer på to låter, så her er familien sterkt representert. Best: «Tootie Ma», «Viola Lee» (Skage/Smith), zydeco-kongen Clifton Cheniers «I Yi Yi» (som minner meg litt om Dr. Johns «Iko Iko») og akustiske og nedstrippete «Word To The Wise» (Smith).

Bluesnews.no " Hot Louisiana sauce "

ARNE SKAGE

Rootwork featuring Big Chief Juan Pardo *

Slide Productions

Arne Skage har absorbert så mye av musikkulturen i New Orleans og spilt så mye der at han har blitt en del av den. På coveret til Rootwork opplyser han at et av nummerne, Clifton Cheniers «I Yi Yi», var på en lokalt utgitt LP han fikk av Sonny Landreth i 1991. Slidemester Landreth var i sin ungdom gitaristen til Chenier. Jeg ville ikke nevnt dette om det ikke var fordi jeg var sikker på at Landreth spiller på plata. Men det er Skage. Så djevelsk bra er han på slidegitar. 
Albumet er spilt inn dels i New Orleans, dels i Norge. Det norske bandet kan sine saker med Svein Eivind Stakkeland på Hammond B3 og koring, pluss New Orleans-professor Dr Bekken på piano og den ­korende rytmeseksjonen med Øyvind Grong, bass og Stein Inge Brækhus, trommer. Sammen med utøvere av New Orleans-funk og en cajun-fiiddler blir det Hot Louisiana sauce.
Karnevalsangen «Tootie Ma» med tekst på kreolsk patois og arrangert av Skage, åpner ballet med fullt trøkk fra forsangeren og perkusjonisten Big Chief Juan Pardo fra Mardi Gras-indianerne The Golden Comanches. Gjallende forsterkninger blir levert av tre blåsere fra Grammy-­vinnende The New Orleans Night Crawlers. Innertier.
Låtskriveren, sangeren og instrumentalisten Leslie Smith er datteren til den berømte New Orleans-foto­grafen Michael P. Smith som dokumenterte New Orleans Jazz & Heritage Festival helt fra starten i 1970. Leslie vokste nær sagt opp med festivalen. Hun er unik og albumet har tre låter signert henne.  «Thalulah» er en melankolsk vignett av en sangfortelling som kunne vært skrevet av Lowell George. En anelse Little Feat-groove her med John «Papa» Gross (spilt med Anders Osborne etc.) på Hammond B-3, René Coman på bass (Iguanas, Alex Chilton etc.) og Doug Beloté, trommer (Robben Ford, Tedeschi/Trucks etc.)
Den drivende shufflebluesen “Keeping the Blues Alive”, skrevet sammen med Tim Scott McConnell alias Ledfoot har samme komp som «Thalulah» og høres ut som en klar live-favoritt. Begeistret koring fra Inge Svege (Radiofantomene) og Pål Angelskår (Minor Majority). «Nothing’s Made to Last» og «See You Down the Road» er skrevet sammen med Tom Roger Aadland. Førstnevnte med inspirasjon fra NOLA uptowns nattlige lydlandskap og inspirasjon fra Chris Whitleys debut­album. Sistnevnte av Neville Brothers’ Brother’s Keeper. I denne sammen­hengen kommer blåserne fra Flekke­fjord-bandet Mr. Jones og teller Arne Skage senior på trompet. 
På second line-funk-instru­mentalen “Comeback on the way back” er det sene natte­timer på Maple Leaf med innlagte klipp av snøvlende dialoger om ekstra­runde til Nolas bruneste dive bar. ­Festen fortsetter med Skage/Smith-sangen «Viola Lee» som muligens har skjulte forbindelser til det Grateful Dead-approprierte jugbandnummeret «Viola Lee Blues». Iallfall er det ytterst dansbar 60-talls New Orleans-groove á la Earl King og Lee Dorsey i glidende overgang til den omtalte Chenier-klassikeren der Jonno Frishberg fra gruppa Mamou og Michael Doucets Cajun Brew får stemningen i taket på både fele og trekkspill. 
Men når festen er over avsluttes albumet med Leslie Smiths egen ­livskloke «Word to the Wise» fra hennes album How Life Works. Lavmælt og nennsomt framført av Skage på sang og gitar og rytme­seksjonen med Øyvnd Grong og Stein Inge Brækhus. 
Og utsøkt coverdesign ved Rune Mortensen. 

BN134 - APRIL 2024

29.04.2024 ØYVIND PHARO

https://bluesnews.no/musikkanmeldelser/bn134-april-2024/hot-louisiana-sauce

* Juan Pardo er featured på 1 låt

** Leslie Smith har skrevet 2 av sangene med meg

*** Pål Angelskår deltar ikke på platen, Ingen Har spillt mye med han

**** “How Love Works”

Rogaland - New Orleans Tor de Jazz 24.04.24

Jo da, jeg har både hørt om og hørt Arne Skage i flere sammenhenger opp gjennom åra. Dette er likevel første gang han viser seg frem i full bredde og det frister til mer blues, funk og mere til fra Rogaland - og New Orleans.

Gitaristen, vokalisten og låtskriveren Arne Skage (59) har vært sentral i musikklivet i Rogaland og dalstrøka rundt helt siden begynnelsen av 80-tallet. Sammen med Frank og Rita Eriksen i Eriksen, Reidar Larsen og flere andre har Skage stått på en rekke scener over hele landet og han har også samarbeida med artister som Thomas Dybdahl, Jørn Hoel og Roy Rogers. Grunnen til at han vært en ettertrakta sidemann tar det ikke mange takter å avsløre; Skage er nemlig en langt framskreden slidegitarist, gitarist, bassist, vokalist og en hel del annet. I 2021 debuterte han under eget navn med "Procrastination Blues" og nå foreligger oppfølgeren "Rootwork" - stort sett unnfanga i New Orleans.

NOLA

Ballet åpner med tradlåta "Tootie Ma" der både pianør Dr Bekken og en rekke mer eller mindre kjente NO-musikere og norske sjelsfrender forteller oss med all ønskelig tydelighet at her spiller New Orleans-musikken og kulturen ei stor rolle. Big Chief Juan Pardo og blåserekke fra New Orleans Nightcrawlers, sjøl om det er ukjente navn for meg, er kvalitetsgarantister så det holder.

De ni låtene, som i tillegg til de egenskrevne er henta fra den store og særdeles groovete NO-skatten, viser hele tida hvilken genuin musikant Arne Skage er. Dette er ekte og jeg tror på han fra start til mål.

Ikke til New Orleans?

De fleste av oss kommer nok aldri til New Orleans. Det gjorde heldigvis Arne Skage for oss og han formidler den unike NO-sounden og grooven på et ypperlig vis sammen med strålende musikalske venner fra begge sider av dammen.

Tor Hammerø

Sound Guardian ( Croatia) review 5/5 points

( Google translate from Croatian)

Just four days ago, through Slide Production, the album "Rootwork" by a musician who simply goes by the name Skage was officially released.

He's a musician, a guitarist hailing from Norway named Arne Skage. "Rootwork" is his second album, and in his home country, he's known as the guitarist for Reidar Larsen's band "Mr. Blues." He's also recognized for his contributions to recordings by other musicians like Eriksen, Thomas Dybdahl, and Svein Tang Wa. I know, to many in this part of Europe, these names might not mean much, but what's important now is that the opportunity has arisen to introduce you to his new studio solo album.

On this album, you'll find musical content that surely won't disappoint. It's an excellent roots Americana album where various musical influences and styles collide, expertly fused together to produce excellent results.

This feels like a truly significant step forward towards what everyone loves to call roots rock 'n' blues. His musical narrative is undeniably original, highly listenable, charming, and danceable! It exudes the sounds of swamps, the sounds from which the mud of the delta drips. In just 36 minutes, we're served a substantial portion of first-class blues.

There's really no doubt about it, Skage and his accompanying musicians have recorded a brilliant album that has everything – rhythm, melody, and atmosphere. Indian Mardi Gras, Cajun music, street beats, second line, R&B, and Uptown funk collide and interchange within the musical content of the album. However, the definite essence of this entire musical story lies in the diverse New Orleans musical style. It's so audible and evident that even beginners won't find it difficult to discern, and those who are a bit deeper into all of this simply know there are many pitfalls. But Skage and his team expertly navigate through it all and deliver to us truly interesting and first-class musical content. It's up to you to decide and simply embark on yet another great musical adventure.

Recommendation

This second album has truly unleashed all that Arne Skage holds within himself, and thus, at first glance, I got the impression as if I already know this musician and his work well, it's actually a story that will hopefully gain its full momentum. And yes, that's exactly what happened here on Arne Skage's album "Rootwork," who simply goes by the name Skage. I absolutely recommend this album to EVERYONE, both to connoisseurs and to those who have just discovered this musical style. This is the REAL album for everyone!

For more information, visit: www.skage.com

https://www.facebook.com/arne.skage

Contact: arne@skage.com

Slide Productions slideproductions1964@gmail.com

Tracklist:

1. Tootie Ma (traditional)

2. Thalulah (Skage/Smith)

3. Keeping the Blues Alive (Skage/Scott McConnell)

4. Nothing’s Made to Last (Skage/Aadland)

5. See You Down the Road (Skage/Aadland)

6. Comeback on the Wayback (Skage)

7. Viola Lee (Skage/Smith)

8. I Yi Yi (Chenier)

9. Word to the Wise (Smith)

(Slide Production)

Yours bluesy, Mladen Loncar-Mike

www.soundguardian.com

I musikken snakkes det ofte om «det ekte»..... ( Anmeldelse Avisen Agder)

Anmeldelse

I musikken snakkes det ofte om «det ekte». Det kan fort gli over i pretensiøst nerderi som kun interesserer de som selv trakterer minst 17 instrumenter, men likevel drister jeg meg til å kalle albumet Rootwork «ekte».

Arne er en godt voksen mann (nei, jeg sa ikke gammel!), og han har figurert på utallige innspillinger, likevel er dette bare andre gangen han setter sitt eget navn og bilde på et albumcover. Det tok tid før han ble soloartist, og med debuten Procrastination Blues var det verdt ventetiden. Oppfølgeren er like bra.

I intervjuet med Agder tonet Skage ned litt viktigheten av gitaren, fordi han heller ville løfte frem helheten. Det forstår jeg godt, her er det en strålende produksjon, behagelig lyd som føles «ekte», men passer et moderne hifianlegg, overraskende kul og upolert vokal, tekstene er bra og jeg liker at dette er blues med refrenger. Det er ikke flaut å fenge. Men gitaren! Det låter kanonbra, og Skages fordel er at han spiller gitar like bra vannrett som loddrett – derav produksjonsnavnet hans «Slide». Som soloartist er han ikke først og fremst gitarist, men det at han i alle år først og fremst har vært gitarist – gir ham noen ekstra strenger å spille på.

Albumet starter knallsterkt med en fin versjon av tradlåten Tootie Ma. Så beveger vi oss fort inn i Skage-verdenen, Thalula er skrevet av, fremført og produsert av Skage selv. Han står også bak miksingen på hele albumet. Her ligger det enormt mye arbeid alene foran PC-en (sikkert en MAC ...).

Deretter er det en salig blanding av upbeat og catchy og mer nedpå. Det er verdt å sjekke disse låtene ut. Klart vil de appellere mer til dem som er bevandret i sjangeren, enn om du stort sett lander på Staysman og Scooter (ikke til forkleinelse), men jeg tror musikken kan passe der den er litt uventet. På en fest, i bilen eller når du powerwalker deg gjennom livets opp- og nedturer med et støykansellerende headset.

Jeg trenger ikke vurdere albumet ut fra en lokal kontekst. Det er for bra til å få nabopoeng. Musiker står stødig, med internasjonalt nivå og til TERNINGKAST 5.

Blant våre beste bluesmusikere

foto

Blant våre beste bluesmusikere

PLATE: Det er 7579 kilometer fra Flekkefjord til New Orleans, men avstanden virker kort.

• Geir Flatøe

Nashville er den ubestridte country-hovedstaden, men når det gjelder blues, vil flere ha et ord med i laget. Mange vil si Memphis og andre holder på Chicago, men for Arne Skage er det New Orleans som gjelder.

Han ble en aktiv del av Stavangers musikkliv i 1987 og har vært en viktig brikke i bandene til Frank og Rita Eriksen, Svein Tang Wa og ikke minst Reidar Larsen. I 1997 skrev han musikken til Jon Fosse-stykket «Natta syng sine songar», vist på Rogaland teater.

Etter hvert flyttet han tilbake til Flekkefjord, og for tre år siden kom solodebuten «Procrastination blues». Det var et vellykket grep, som han nå gjentar.

Ikke overraskende starter han med en tradlåt fra New Orleans kalt «Tootie Mae», med sitt faste band og Grammy-vinnende blåsere fra New Orleans. Fra samme by kommer også Big Chief Juan Pardo (The Golden Comanche Mardi Gras Indians) på vokal og perkusjon. Det lyder like friskt som man kan gjette seg til.

Det som videre løfter albumet, er at Skage også skriver flotte ting selv. På sterke «Thalulah» har han samarbeidet med New Orleans-artisten Leslie Blackshear Smith, mens musikerne John Gros, René Coman og Doug Belote kan vise til en imponerende cv.

Skage fyller 60 i høst, og alderen har gitt ham en slitt røffhet i stemmen som passer bluesen som hånd i hanske. Det han måtte mangle av skolert sangferdighet, tar han igjen på sjarmen. At han er en førsteklasses gitarist vet vi, men sanger som «Thalulah» viser hva han nå er god for som vokalist. Datteren Thale Log Skage korer sammen med Inge Svege.

«Keeping the blues alive» er skrevet sammen med Tim «Ledfoot» Scott McConnell, en herre med en innholds karriere som sist fikk vist seg fram i tv-serien «Exit». Et flott kutt.

Tom Roger Aadland har vært med på å skrive Chris Whitley-inspirerte «Nothing’s made to last», en dempet låt basert på gitar og trommer. Stene Osmundsen (The September When) tar seg av disse, mens Terence Higgins (Dirty Dozen Brass Band) bidrar med perkusjon. Skage og Osmundsen spilte i sin tid sammen i Flekkefjord-bandet Mr. Jones.

Mye av moroa er at sangene ofte er spilt inn i to byer, som «See you down the road» der opptakene fra New Orleans inkluderer lovpriste Erica Falls i koret. Hjemme i Flekkefjord har så Skage fått med seg gamle Mr. Jones-folk og faren Arne Skage senior på trompet. En herlig miks, og det er sterkt å ha tre generasjoner inkludert på platen.

Instrumentale «Comeback on the wayback» gir meg mindre, helst fordi jeg har lyst til å høre mer av Skages vokal. Dialogen i starten er likevel artig, tatt opp utenfor klubben Maple Leaf i New Orleans.

Earle King-inspirerte «Viola Lee» er skrevet sammen med Smith og innspilt i New Orleans-studioet. En fin låt det er lett å gynge med til, hjulpet av hammondorgelet til Gros.

«I yi yi» stammer fra zydeco-artisten Clifton Chenier, og Jonno Frishberg fra Lafayette sørger for en autentisk atmosfære med trekkspill og fele. Festen er i gang.

Til slutt får Smiths åtte år gamle «Word to the wise» et godt løft. Solodebuten til Arne Skage var solid, og oppfølgeren er ikke noe svakere. Heller sterkere, med tanke på vokalen.

Beste spor: «Thalulah», «Keeping the blues alive», «See you down the road».

Publisert: Stavanger Aftenblad 18. april 2024 20:30

Rusi og to blad Skage ( review Spira, Flekkefjord 13.05.22)

PÅ SAMME SCENE: To av landets beste bluesmusikere kommer fra Flekkefjord. Fredag var Joe Rusi og Arne Skage jr. på samme scene i Spira. Foto: Tor Magne Gausdal

Tor Magne Gausdal

Skal man oppleve blues fra øverste hylle må man til Flekkefjord. Der bor nemlig to av landets ypperste bluesartister.

Når Arne Skage jr. og Joe Rusi setter seg fore å invitere til konsert, kan det ikke bli annet enn strålende. Det gjorde de i Spira fredag kveld og overgikk alle forventninger selv om de var skyhøye.

Stemningen var det ingenting å si på. De som ikke klarte å sitte stille på stolen fikk anledning til å bruke det lille som var av dansegulv. Andre klappet og hojet i lettere ekstase over det man fikk servert fra de to musikerne. To fantastiske musikere laget en fullkommen blueskveld for de rundt 120 gjestene.

Joe Rusi og Arne Skage

Nytt materiale

Rusi og Skage ga publikum akkurat det de var kommet for, en blueskveld man vil huske. Rusi presenterte mye nytt materiale som vi kanskje vil få gleden av å kunne lytte til i de tusen hjem om en stund.

– Det kommer nok noe om en stund, kunne Rusi fortelle til Agder.

PÅ ØVERSTE HYLLE: Joe Rusi er en bluesmusiker på øverste hye i norsk musikkliv. Rusi sysler med nytt album, skal vi tro ryktene. Foto: Tor Magne Gausdal

To blad skage

Skage er helt utrolig. Det er få som behersker slideteknikken som den mannen. Når han finner fram sin bottleneck er det ingen som når han langt opp på leggen.

INGEN SOM ER I NÆRHETEN: Når Arne Skage jr. fr sin bottleneck på venstre lillefinger er det ingen som er i nærheten av hans ferdigheter. Foto: Tor Magne Gausdal

Arne Skage jr. har vokst opp med musikk. Pappa, Arne Skage sr. har gjennom en eller to generasjoner vært toneangivelde i byens jazzmiljø. Fredag var både senior og junior på scenen.

Senior viste at han tross sine 80 år fremdeles har musikken godt under huden og heller ikke har gemt hvordan man trakterer en trompet. Det ble et flott musikalsk øyeblikk med to blad Skage på scenen.

SENIOR OG JUNIOR: Junior fikk med seg senior på scenen. Tross sine 80 år har senior på ingen måte glemt gamle kunster. Foto: Tor Magne Gausdal

Glemte tubaen

Når man kommer til Sira for å spille tuba, er det definitivt en fordel å ha den med. Tubaist Øyvind Grong er en av de få som lever av å spille tuba. Men den hadde han rett og sett glemt. Et instrument man ikke veldig lett overser i farten.

FIKK LÅNE TUBA: Øyvind Grong som klarte det kunststykke å glemme tubaen sin, fikk heldigvis lånt en. Grong spilte også bass i Skages band. Foto: Tor Magne Gausdal

Heldigvis fantes det en ledig tuba i Flekkefjord fredag kveld som reddet Grung ut av misæren. Grong spiller for øvrig også bass. Den hadde han heldigvis ikke glemt.

De to artistene hadde med seg hvert sitt band. Rusi hadde med seg Daniel Hinderaker på trommer og Brynjar Blomvik på bass.

Skages band besto av Stein Inge Bræhus på trommer og Øyvind Grong på bass/tuba. Rusi og Skage delte på den eminente bluesmusikeren Inge Svege som trakterte tangentene som få andre kan. Arne Skage og Joe Rusi leverte varene. Varer vi gjerne hører igjen og igjen.

Live Review Jæren Bluesklubb 6. mai

Skage 6 mai

Funky og friskt pust ifra Skage'n fra Flekkefjord og hans umåtelig dyktige kjendis band! Etter 30 år som gitarist, kom endelig Arne fremst på scenen. Debutalbumet har fått gode kritikker overalt, og låtene levde virkelig opp til alle 5’erne og 6’erne. Publikum storkoste seg.

Publisert: 07.05.2021 22:17 Sist endret: 08.05.2021 09:40 Forfatter: Ole Christian Wold Haavik

Splitter nytt debut album med respektable og ultradyktige musikere fikk oss som var neddopet av koronasøvnen til å blomstre denne maidagen. Livebandet bestod av Arne Skage sang og gitarer, Tor Einar "DR." Bekken piano og sang, Øyvind Grong; Bass, Tuba og sang og Stene Osmundsen Trommer.

Arnes reportoar var utsøkt sammensatt av musikk som fikk oss alle i en varm og god stemning. Han leverte låtene med småhistorier og erfaringer i mellom slik vi liker det best. Det var herlig å oppleve hvordan dyktige og erfarne musikere får oss til å kose oss en hel kveld. 

Av høydepunkter kan nevnes; Tuba!, trekkspill, Dr.Bekkens egne supre låter og Arnes funky-world-delta groovy musikk. Og så åpnet Time kommunes egen ordfører Andreas Vollsund konserten med en hilsen!

Live review Avisen Agder 16.04.21

Spilte fletta av covid-19

ENDELIG SOLO: Fredag kveld kunne Arne Skage omsider avholde sin releasekonsert på sitt eget soloalbum «Procrastination Blues». Foto: Tor Magne Gausdal

Tor Magne Gausdal

17.04.21 13:23 Avisen Agder

https://www.avisenagder.no/spilte-fletta-av-covid-19/s/5-99-1018139

Spira var utsolgt og stemningen på topp da Arne Skage jr. endelig fikk anledning til å gjennomføre sin releasekonsert.

Albumet «Procrastination Blues» kom ut i begynnelsen av februar. Det var ikke tiden for noen lansering. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Endelig alene

Etter å ha deltatt på et syttitalls ulike plateinnspillinger sammen med store bluesnavn, syntes Skage det var på tide å gå solo. Det var i og for seg ikke for tidlig.

I bluesmiljøet regnes Skage som en legende. Heldigvis er det en høyst levende legende og han kommer fra Flekkefjord. Det er det grunn til å være stolt av.

Konserten ble utsatt et par måneder. Men det skulle bare mangle med en slik tittel på albumet.

Releasekonserten inneholdt i all hovedsak hele albumet. Et album som har fått strålende kritiker, og man snakker sågar om «Spelemannprisen».

BILDESERIE

Gitaren ble etter sigende en del av Skage mens han vokste opp i Kvinesdal. Etter hvert må instrumentet ha blitt en forlenget del av kroppen. Det er få her i landet som trakterer strengeinstrumentet på en bedre måte enn Skage.

Albumet er for det meste spilt inn i New Orleans. Blues nytes tross alt best live. Derfor ble fredagens konsert av det aller ypperste slaget.

– Det var veldig mange kjente her, så det var et fantastisk publikum. Jeg koste meg etter hvert, for jeg var forferdelig nervøs, sa Skage til Agder.

LOKALT BAND: Bandet Skage hadde fått med seg besto av Sven Eivind Stakkeland på piano og trekkspill, Stene Osmundsen på trommer, Inge Svege på keyboards og Øyvind Grong bass og tuba. Foto: Tor Magne Gausdal

Lokalt band

Bandet Skage hadde med seg var også plukket på øverste hylle.

Stene Osmundsen på trommer er kjent fra The September When, Ingenting og Mr Jones. Flekkefjæringen Inge Svege på keyboards kjenner vi fra Radiofantomene, Heltan og Mr Jones, Øyvind Grong bass og tuba! Er fast medlem av Stavanger symfoniorkester og har også spit med Morten Abel-orkester. Alle vel bevandret gjennom mange år i sjangeren.

Sven Eivind Stakkeland fra Kvinlog er det yngste medlemmet av bandet. Stakkeland imponerte som en bortimot komplett bluespianist.

– Ja, det er rart det der. Jeg trives utrolig godt med bluesmusikk, fortalte Stakkeland til Agder.

Svege kunne forresten annonsere at Mr. Jones visstnok er på vei tilbake om ikke så altfor lang tid.

Utsolgt

Skage og bandet har hatt flere bookinger rundt omkring i landet som har bitt utsatt eller avlyst.

På et eller annet tidspunkt vil resten av bluesnorge få besøk av det ypperste vi har på feltet. I tillegg håper vi på at anledningen byr seg for et fullsatt Spira i bluesens tegn.

Spira var utsolgt fredag kveld. Det betyr ikke at det var fullt. Det var kun 100 personer til stede. Det er maks antall publikum man har lov å ta inn i disse tider.

– Spira er ikke helt tilbake der den var dessverre. Vi har jo plass til over 360 personer her, sa Skage.

Vi får håpe det er en begynnelse.

Folk storkoste seg etter et år med konserttørke. En bedre start på en forsiktig åpning av samfunnet kunne man ikke fått.

Review Blues Blast Magazine (US)

https://www.bluesblastmagazine.com/issue-15-15-april-15-2021/

Vis full størrelse

 Featured Blues Review – 

Skage – Procrastination Blues

Slide Productions

www.skage.com

8 songs – 32 minutes

Procrastination Blues is the debut solo album from Norway’s Arne Skage, who has stepped into the limelight after serving 30 years as the guitarist for Reidar Larsen, himself one of the leading lights in the Norwegian blues scene. Skage has also contributed to nearly 70 albums by a variety of different artists. And, as one might expect from someone with that kind of background, Procrastination Blues is an absolute delight, channelling a deep Louisiana vibe from the album’s opening track, “Dressed Up To Get Messed Up”. It is followed by the title track, which sounds like something JJ Cale would have produced if he had spent much time in New Orleans, with superb fiddle from Jonno Frishberg and lovely slide guitar from Skage.

The basic tracks on the album were recorded in both in New Orleans and Flekkefjord (with overdubs apparently “done all over the place”), with a wide variety of different musicians, but Procrastination Blues maintains a singular thematic uniformity thanks to Skage’s vocals and guitar, the consistently high quality of the songwriting (primarily by Skage and Leslie Blackshear Smith or by Skage alone – the sole cover on the album is Steve Conn’s “Famous”) and by the excellent engineering and mixing (again by Skage).

Skage sings in an engagingly rough and road-worn voice, hinting at a slightly cleaned-up version of Dr John on the wonderful second-line groove of “King Of The Hill”, replete with tuba from Dr. Bekken, and his guitar playing is first class throughout, turning in a series of short but tasty solos and clever licks that serve the song (and these songs are well worth serving). Skage plays standard and slide guitar, lap steel, baritone guitar, mandocaster and resonator as well as adding bass on “King Of The Hill” and percussion on various tracks.

The closing track, the instrumental “River Road” nods towards one of Skage’s primary slide influences, Sonny Landreth, while the funky “Soul Food Mama” is a co-write with the great slide guitarist, Roy Rogers.

The core band providing masterful support to Skage includes Terence Higgins on drums and percussion, John “Papa” Gros on piano, Hammond B3 and Wurlitzer and René Coman on bass. They are joined at various times by Reidar Larsen on piano, Lars Christian Narum on Hammond B3, Atle Rakvåg on bass, Jonno Frishberg on fiddle, triangle and accordion, Steve Conn and Arve Håland on accordion, Erica Fall, Leslie B Smith, Tricia Bouttè, Thale Log Skage, Joe Rusi, Inge Svege, Daniel Eriksen on background vocals, Dr. Bekken on tuba, and Knut Hem on drums. Together they create a glorious mess of sound that instantly transports the listener to the musical swamps of Louisiana.

Procrastination Blues is a relatively short album but there isn’t a wasted note on it. It works both as a standalone album and as a love letter to the region that has provided Skage with limitless inspiration over the decades. It may have taken Skage over 30 years to release his first solo album but let’s hope the next one is released more promptly. Wonderful stuff.

Reviewer Rhys Williams lives in Cambridge, England, where he plays blues guitar when not holding down a day job as a technology lawyer or running around after his children. He is married to an American, and speaks the language fluently, if with an accent.

Review Nettavisen.no/torhammero.blogg.no

Arne Skage er en veteran i norsk rootsmusikk, men har som oftest spilt ei rolle som backingmusikant. Nå tar han endelig et skritt lenger fram og det var definitivt på høy tid.

13.02.21 16:48

Tor Hammerø

Har du sett bak på coveret på noen av skivene du sikkert har med Jørn Hoel, Thomas Dybdahl, Reidar Larsen eller Eriksen, så vil du finne navnet Arne Skage. Han har besjela en rekke musikalske settinger siden slutten av 80-tallet stort sett med sitt arsenal av gitarer av ymse slag. Det er sjølsagt ei spesiell grunn til at telefonen har ringt jevnt og trutt opp gjennom åra: det er både kvalitet og ikke minst sjel og ekthet i det Arne Skage (56) har å bringe til torgs.

Det skulle altså ta si tid før Skage skulle ta det endelige steget nærmest rampelyset. Han har åpenbart venta til at han mente at han hadde noe på hjertet som det var verdt å servere allmuen. Det er det så avgjort nå og "Procrastination Blues" har blitt et visittkort han kan være svært bekjent av.

Med en flott og eksklusiv vinyl - 200 eks kan raskt føre til at dette blir et solid samleobjekt - gir Skage oss åtte låter som han i stor grad er ansvarlig for sjøl på skrivesida også. Han har absolutt ingen grunn til å legge skjul på at han har ei sterk dragning mot New Orleans og den musikalske gumboen som har kommet ut av grytene der gjennom de seineste tiåra. Ingredienser som funk, soul, rhythm and blues, blues og jazz finnes i gryta og den smaker jævli godt. Her er det bare å be om påfyll.

Hvis jeg antyder at stilskapere som Dr John, Allen Toussaint og Neville-slekta har stått på lytte- og inspirasjonslista til Skage opp gjennom åra, så regner jeg med å være rimelig nært blinken som Ola Lunde snakker om fra skiskytter-VM om dagen.

Noe er spilt inn i NO og noe i Skages fysiske hjemby Flekkefjord. Det betyr at det er musikanter fra begge verdensbyene, og vel så det, involvert. Alle snakker det samme språket og er tydelig inspirert av råvarene Skage har bragt til bordet.

Skage, som synger med ei rå og ekte stemme, med et levd liv som base, tøyser ikke. Dette er ekte saker basert på et levd liv og som forteller oss nok en gang hvilket universelt språk musikk. Det groovete trommespillet på avslutningssporet med Knut Hem i den ene høyttaleren og Terence Higgins fra NO i den andre, er et godt eksempel på det.

Reidar Larsen, Tricia Boutté fra Yte Suløen, Sula og New Orleans og en rekke andre strålende sjelsfrender er med og sørger for at dette har blitt akkurat den "debuten" Skage ganske sikkert har drømt om lenge.

Review Sound guardian ( Cro) (5 points)

Skage - "Procrastination Blues" (naslovnica)

Prije samo pet dana službeno je preko Slide Production objavljen album "Procrastination Blues" glazbenika koji djeluje pod imenom Skage.

Inače, radi se o gitaristu koji dolazi iz Norveške i zove se Arne Skage. Album "Procrastination Blues" njegov je nastupni album, a u svojoj zemlji poznat je kao gitarist iz benda Reidara Larsena, Mr Blues, a poznat je iz tonskih zapisa drugih glazbenika s kojima je snimao, poput Eriksena, Thomasa Dybdahla i Sveina Tanga Wa. Da, znam, mnogima u ovom dijelu Europe to ne govori mnogo, a i ne mora, bitno je da se sada otvorila mogućnost da vas upoznam s njegovim nastupnim solo albumom.

Na istom nalazimo glazbeni sadržaj koji vas zasigurno neće razočarati, jer radi se o odličnoj americani, gdje se sudaraju različiti glazbeni utjecaji i stilovi i znalački spojeni daju odlične rezultate.

Svi ćete na prvu reći: Dr. John! A onda, kada se malo pažljivije posluša, spoznat ćete priču koja ima samo taj prizvuk, a u biti je itekako originalna i vrlo slušljiva, dražesna i plesna!

Album su odsvirali Arne Skage (vokali, gitare, bas i udaraljke) i njegova ekipa – Terence Higgins (bubnjevi i udaraljke), John Papa Gros (klavijature) i René Coman (bas) – a uz njih tu su bili i: Reidar Larsen (klavir), Lars Christian Narum (Hammond b3), Atle Rakvåg (bas), Jonno Frishberg (violina, triangle, harmonika), Steve Conn, Arve Håland (harmonika), odlični back vokali Erica Falls, Leslie B Smith, Tricia Bouttè, Thale Log Skage, Joe Rusi, Inge Svege i Daniel Eriksen, Dr. Bekken (tuba) i Knut Hem (bubnjevi). Ma, nema nikakve dvojbe, ljudi su snimili sjajan album, koji ima ama baš sve, i rep i glavu i ugođaj. Indijanska mardi gras, cajun glazbe, streetbeats, secondline, R&B i uptown funk sudaraju se i izmijenjuju u glazbenom sardžaju albuma. No, ključ cijele ove glazbene priče ogleda se u šarolikom New Orleans glazbenom stilu. Što je toliko čujno i očevidno da ni početnicima neće biti teško to zaključiti, a svi oni koji su malo dublje u svemu ovome, jednostavno znaju da je tu jako puno zamki. No, Skage i ekipa to sve znalački nadilaze i preskaču i donose nam doista zanimljiv glazbeni sadržaj. Na vama je da se odlučite i jednostavno krenete u još jednu sjajnu glazbenu avanturu.

PREPORUKA:
Iako se radi o nastupnom albumu, nekako sam na prvu stekao dojam kao da ovog glazbenika i njegov rad dobro poznajem, to je zapravo priča koja će tek dobiti svoj, nadam se, puni "šus".

"Procrastination Blues" glazbenika Arne Skagea apsolutno preporučujem svima, i vrsnim znalcima i onima koji su tek otkrili ovaj glazbeni stil. Ovo je pravi album za sve!

google translate : Just five days ago, the album "Procrastination Blues" by the musician, which operates under the name Skage, was officially released through Slide Production.

By the way, this is a guitarist who comes from Norway and his name is Arne Skage. The album "Procrastination Blues" is his debut album, and in his country he is known as a guitarist from Reidar Larsen's band, Mr Blues, and is known from the recordings of other musicians with whom he recorded, such as Eriksen, Thomas Dybdahl and Svein Tang Wa. Yes, I know, it doesn't say much to many in this part of Europe, and it doesn't have to, it's important that now I have the opportunity to introduce you to his upcoming solo album.

On the same we find music content that will certainly not disappoint you, because it is a great American, where different musical influences and styles collide and expertly combined give great results.

You will all say at first: Dr. John! And then, when you listen a little more carefully, you will realize a story that has only that overtone, and in fact it is very original and very audible, charming and danceable!

The album was played by Arne Skage (vocals, guitars, bass and percussion) and his team - Terence Higgins (drums and percussion), John Papa Gros (keyboards) and René Coman (bass) - and with them were: Reidar Larsen ( piano), Lars Christian Narum (Hammond b3), Atle Rakvåg (bass), Jonno Frishberg (violin, triangle, accordion), Steve Conn, Arve Håland (accordion), excellent back vocals Erica Falls, Leslie B Smith, Tricia Bouttè, Thale Log Skage, Joe Rusi, Inge Svege and Daniel Eriksen, Dr. Bekken (tuba) and Knut Hem (drums). Well, there is no doubt, people have recorded a great album, which has just about everything, and the tail and the head and the atmosphere. Indian mardi gras, cajun music, streetbeats, secondline, R&B and uptown funk collide and alternate in the musical content of the album. But the key to this whole musical story is reflected in the colorful New Orleans musical style. Which is so audible and obvious that even beginners won’t find it hard to conclude, and all those who are a little deeper into all of this simply know that there are so many pitfalls. But Skage and the team expertly go beyond and skip it all and bring us really interesting music content. It’s up to you to decide and simply embark on another great musical adventure.

RECOMMENDATION:

Although this is an inaugural album, I somehow got the impression at first that I knew this musician and his work well, it is actually a story that will just get its, I hope, full "shush".

I absolutely recommend "Procrastination Blues" by musician Arne Skage to everyone, both to top connoisseurs and to those who have just discovered this musical style. This is the right album for everyone!

Review Stavanger Aftenblad